Klasseledelse 15.04.09
Når vi møter elever utenfor klasserommet og i andre aktiviteter en den vanlige undervisningen, kan vi ofte se et annet bilde av elevene. Elever som har et engasjement på et område utenfor kunnskapstilegnelsen i skolen viser en side ved seg selv som kan imponere de fleste. Å kunne ta dette engasjementet inn i skolen og klasserommet er en drøm for alle lærere. Vi ønsker å skape denne typen motivasjon i en læringssituasjon.
Det oppvekstmiljøet barna vokser opp i endres stadig, dette fører med seg en endring i samfunnet som må speiles i skolen. Familien i dag kan betegnes som en forhandlingsfamilie. Barnas rolle i familien har forandret seg, og barna spiller nå en hovedrolle i familien. Barna er vant til å ha medvirkning og bli rådført med om familien avgjørelser og det som vedgår dem. konsekvensene av dette er blant annet en manglende autoritets tro, det vil si at barna i liten grad er vant til en hierarkisk lederstil. Samfunnsmessig kan man si at barna på denne måten blir sosialisert inn i et demokrati. Dette har barna med seg som elever inn i skolen. For lærerne betyr dette at man som klasseleder må være bevisst på, og legge opp til elevenes utvikling i forhold til å kunne være medbestemmende i et fellesskap. Påvirkningen av dette ser vi både i from av elevenes påvirkning av skolens normer og i undervisningen. I relasjonen lærer og elev må læreren i større grad gi opp sin autoritære rolle og forhandle med elevene. Det skjer også store endringer i det samfunnet man utdanner elevene til å gå ut i. Skolen må med utgangspunkt i dette finne den kompetansen elevene trenger i et stadig skiftende samfunn. De fem grunnleggende ferdighetene i kunnskapsløftet er et eksempel på dette.
For å definere begrepet klasseledelse kan vi si at den som har ansvaret for en klasse i en enkelt time er klasselederen. Ut fra dette kan vi se at klasseledelse ikke kun dreier seg om ansvar for den klassen man er klasseforstander i, men at en som lærer må ta ledelsen i hver enkelt time man har. Det som skal kjennetegne en klasseleder er at man gjennom sin væremåte klart viser at man har ledelsen. Hvordan klasseledelsen skal organiseres må vurderes i forhold til elevenes alder, modenhet, spredning og adferd samt undervisningen målsetting. For å avgjøre dette må vi se på hva man ønsker å oppnå med klasseledelse. Målet er å skape et klassemiljø som tilfredstiler elevenes krav på arbeidsro, og som øker elevenes læringsutbytte. Det som kjennetegner et slik miljø og en god leder, er et miljø hvor elevene og læreren trives. Lederen må sørge for å skape et motiverende fellesskap som elevene ønsker å være en del av. Disse faktorene er igjen med på å øke arbeidsinnsatsen og bedre de sosiale relasjonene som finnes i klassen. Dette må ligge til grunn for å kunne få gode skolefaglige prestasjoner. I tillegg setter det krav til læreren som må innta mange roller. De mange rollene kan deles i to grupper, de som omfatter det faglige perspektivet og de rollene som skal tilrettelegge det sosiale miljøet. Dette innebærer at en som lærer i tillegg til faglig utvikling også må utvikle seg selv som person. Egenvurdering og refleksjon over eget arbeid blir derfor en hovedingrediens i lærerens arbeid.
Legg igjen et svar
Blogg på WordPress.com.
Theme: Monotone by Automattic.
